I 130 år har flammer, sand og menneskehender formet glass i grenseskogene ved Magnor. Her, bare noen kilometer fra Sverige, ble Magnor Glassverk etablert i 1896, omgitt av de høye trærne som ga brensel til de glødende ovnene.
Siden den gang har generasjoner av glassblåsere og designere vært med på å utvikle det som i dag er et av Norges mest kjente glassverk – med alt fra bruksglass til kunstglass og moderne designobjekter.
Når Magnor nå markerer 130-årsjubileum, handler det ikke bare om historie. Det handler om håndverk som fortsatt lever, og om nyvinninger som Tallmo, et glass som tar glassblåserkunsten et steg videre.
Et glassverk som har formet et lokalsamfunn
Cato Amundsen er tredje generasjon glassblåser i den varme produksjonshallen på Magnor. For han er fabrikken mer enn en arbeidsplass, den er en del av både hans og hjemstedets historie.
– Rundt 90 prosent av de ansatte her kommer fra området. Mange familier har jobbet her i generasjoner. Både faren og bestefaren min jobbet på glassverket, og selv har jeg vært her i 42 år, forteller han.
I et lite lokalsamfunn med rett over 900 innbyggere har glassverket hatt enorm betydning, både som arbeidsplass og identitetsskaper.
– På det meste var vi rundt 80 i produksjon. I dag er vi nede i rundt 15 produksjonsmedarbeidere, og bare syv glassblåsere. Glassblåsermiljøet blir mindre og mindre, og det er dessverre ikke mange unge som går inn i faget nå, sier Cato.
Selv skulle han ut og studere, men fikk sommerjobb på fabrikken, og siden har han vært der. – I begynnelsen hadde vi den viktige oppgaven å sørge for at glassblåserne hadde nok å drikke i løpet av en dag. Så da ble vi sendt over til den gamle landhandleren som lå her med en lapp og penger nok til noen øl. Det var mildt sagt litt andre tider, ler han.
Han har et helt spesielt forhold til glass som materiale.
– Når man først begynner, slutter man ofte ikke. Det er fascinerende, for vi skaper noe fysisk, noe varig. Samtidig blir du aldri utlært i arbeidet med det. Du blir mester i glassmesterfaget, men vi føler oss aldri ferdige.
Tradisjon og fornyelse side om side
Magnor Glassverk har alltid balansert mellom tradisjon og utvikling. Hvert år lanseres nye kolleksjoner i samarbeid med designere og kunstnere, samtidig som håndverket fortsatt står i sentrum.
– Designerne utfordrer oss hele tiden. De kjenner ikke glassets begrensninger, og det tvinger oss til å tenke nytt. Det er sånn håndverket utvikler seg, sier Cato.
Men utvikling koster.
– Å produsere i Norge er dyrt. Råvarer, strøm og kompetanse gjør det krevende. Samtidig er håndlaget krystall noe helt eget, det er glass for livet.
Jubileet markeres ikke bare med tilbakeblikk, men også med nytenkning. Tallmo-serien er utviklet av Magnors egne glassblåsere – som en hyllest til håndverket.
Utgangspunktet var en utfordring: firkantede glass.
– Vi har diskutert og forsøkt firkantede glass før, men syntes aldri de ble fine nok, forteller Cato.
Problemet var teknisk: glassene blåses i treformer, som må holdes i konstant bevegelse for ikke å brenne. Firkantede former må derimot holdes i ro for å finne formen sin, og da må formene være i stål. Problemet var at dette ofte gir et uklart og ruglete uttrykk.
Et glass født av eksperimentering og motstand
Løsningen kom gjennom eksperimentering.
– Vi skrudde sammen en form og testet grafitt. Så oppdaget vi at hvis formen var iskald, fikk glasset et mønster som lignet årringer i tre. Det ble utrolig fint.
Resultatet ble Tallmo. Et munnblåst glass med firkantet form, tung bunn og et karakteristisk mønster i overflaten. Serien kombinerer norsk håndverkstradisjon med et moderne, arkitektonisk uttrykk.
Navnet er hentet fra Tallmoen, den store furuskogen som strekker seg inn fra Sverige mot Norgesgrensa og Magnor.
– Vi falsa hjørnene, så glasset ble godt å drikke av. Årringene ble prikken over i-en. Nå jobber vi med flere varianter, blant annet stettglass. Vi er foreløpig ikke helt i mål, men vi gir oss ikke så lett, sier Cato.
Produksjonen er tidkrevende.
– Dette er virkeligsakteproduksjon. Formen må bli kald før hvert glass. Men det er nettopp det som gjør Tallmo til noe spesielt. Det er et produkt som tar glassblåserkunsten et steg videre.
Magnor Glassverk er et eksempel på hvordan tradisjonelt håndverk kan overleve i en moderne industri.
– Vi brenner for å utvikle oss i Norge. Glassblåserne er nesten en utdøende rase, og det tar lang tid og mye ressurser å utdanne nye mestere. Nettopp derfor er det så viktig at vi fortsetter, sier Cato.
Og 130 år etter at de første ovnene ble tent i grenseskogen, lever håndverket videre. I hendene på glassblåsere som fortsatt lar smeltet sand bli til noe mer enn bare glass.
Akkurat som generasjonene før dem.
